Torpomoen - Senter for undring og utvikling

 

Hovedstaden i Hallingdal
Nå er du på historisk grunn - åsted for dramatiske begivenheter, krig og kjærlighet gjennom århundrer. Konger, musketærer, bønder, handelsreisende, tyske soldater, store artister og forelskede ungdommer; alle har bidratt til å etablere Torpomoen som Hallingdals strategiske midtpunkt og regionens uoffisielle hovedstad. La oss ta det fra starten.

Hallingdøler skyter med skarpt
Torpomoens vei til nasjonal berømmelse startet 26. september 1834. Det Hallingdalske Nationale Musqueteer Corps trengte et øvingssted, leide et jordstykke av gården Skjerpings og ryddet det til ekserserplass for Det Aalske Compagnie. Skjerpingsmoen, som stedet først ble hetende, var satt på kartet.

Markedsplass og dyrskue
Freden senket seg og husdyra gjorde sitt inntog rundt 1860, da den militære aktiviteten flyttet fra stedet. Torpomoen, med sin sentrale beliggenhet, ble nå etablert som markedsplass. Siste nytt, saftig sladder og skrøner ble utvekslet mens bøndene gjorde alt de kunne for å kjøpe billig og selge dyrt. Storfe, hest, sau og smågris var populære handelsvarer på Torpomoen. Ungdommer fra gårdene måtte ofte hjelpe til på dyrskue, og på den måten holdt de oversikten over aktuelle alliansepartnere og konkurransen. 
Og da mørket kom smygende ble det mulig å gå noen meter til dit lyset fra bålet ikke rakk, og det var alltid en som hadde ei fele og noe til å slukke tørsten med.

Kampene i Hallingdal
Bøker er skrevet om de dramatiske maidagene i 1940, da tyske tanks var sør i dalen og Kongen var på flukt. Militære ledere stod frem, bruer ble sprengt og Kongeriket fikk noen nye helter. Da også Hallingdal til slutt falt, valgte tyskerne å etablere seg på et sted med strategisk beliggenhet for å kontrollere trafikken mellom øst og vest. Det ble bygd en brakkeleir med forlegning til 1500 soldater og stallplass til 100 hester på Torpomoen. I utkanten av leiren bygde de Soldatenheim med en grunnflate på 1200 kvadratmeter. Denne bygningen er i senere år satt i stand, delvis ombygd og brukes i dag til undervisning under navnet Akademiet.

Kurs og bygdefester på 50- og 60-tallet
Heimevernet, etablert 6. desember 1946, fant en leir i dårlig stand, pusset opp og valgte etter hvert Torpomoen til skole og utdanningssted for HV-befal, Norges Lotteforbund og Det Frivillige Skyttervesen. Med det kom endelig også de første faste arbeidsplassene til "hovedstaden" i Hallingdal. Bygningsmassen ble satt i stand med den romslige Baglerhallen som naturlig midtpunkt. Med stor aktivitet og mye folk samlet i leiren, oppstod idéen om å arrangere tilstelninger – sammenkomster – i helgene. Det tok helt av.

Torader og befolkningstilskudd
Noen kom i bil, men de fleste gikk etter veien. Endelig lørdag, frikveld og en velfortjent anledning til å slå ut håret og svinge på hoftene. Alle skulle til Torpomoen, og da klokka passerte 20 hadde over 1200 hallingdøler samlet seg i Baglerhallen. Det var litt av et program ungdommen hadde i vente denne lørdagskvelden i mars 1961. Dyktige dansere, Gol Spelemannslag, Ola Torader, en gitarsolo, leikaring og hallingdans. Fest på lokalet, og med skotter i kilt på gjestelisten. Endelig kunne stemningen ta helt av da elleville hallinger til slutt fikk danse til Hønefossmusikken. Det er nok en og annen nålevende halling, kanskje med egne barn og barnebarn, som kan takke Torpomoen for alt - at mor smilte innbydende til far for aller første gang.
Swinging Torpomoen var the place i Hallingdal mot slutten av 50-tallet og på begynnelsen av 60-tallet. De stadige festene på det som da ble kalt HV-setra samlet ofte drøye 1000 deltakere, noe som også gjorde Torpomoen til fast stoppested for Skandinavias mest populære artister. 

Sirener og blålys
I 2001 satte Heimevernet kroken på døra, en epoke var over og arbeidsplasser ble nedlagt. Ål Kommune så det som en mulighet til å etablere en sentral for redning og beredskap og kjøpte Torpomoen året etter. Det handlet om å skape et felles miljø og, selvsagt, om nye arbeidsplasser. Torpomoen rednings- og øvingspark så dagens lys, delvis finansiert med statlige omstillingsmidler tildelt etter nedleggelsen av HV-skolen.

Lokale entreprenører overtar
Det lokale Hallingdal Hytteservice kjøpte Torpomoen, et område med blålys og i full drift, i 2008. Selskapet hadde vokst, så potensialet og ønsket å bidra til det pulserende miljøet som allerede eksisterte. Oppgaven med å oppgradere bygningsmassen var noe av det første snekkerbedriften tok fatt på. Arbeidet med å tilpasse lokalene til ny drift er en kontinuerlig prosess som fortsatt pågår.

Fyrtårn Hallingdal
I løpet av de senere år har mange idéer og skisser blitt født i møterom og rundt kaffetraktere, hva kan Torpomoen bli og hvordan få det til å skje? 
Ett av svarene ligger i selve prosessen, det å utvikle idéer og skisser – å ta tilbake stedets historiske posisjon som samlingssted og hovedstad, nå for nye konsepter, bedrifter og prosesser som kan forbedre offentlig tjenesteproduksjon. For det er jo også sånn at de mest verdifulle jobbene som skapes er de nye som det er behov for i fremtiden.

Et senter for undring og utvikling, Fyrtårn Hallingdal.

 

Baglerne
Kirkens maktposisjon og eiendommer var i spill da nasjonalstatene, Norge og Danmark, var i støpeskjeen. Kong Sverre ble stadig mektigere, og baglerflokken – organisert i 1196 – samlet prester og andre kongemotstandere til kamp for erkebiskopene og borgerkrig mot Sverre og birkebeinerne. Maktkampen pågikk frem til baglerne ga opp og underordnet seg Håkon Håkonsson i 1217.

Baglerhallen
Torpomoens hjerte, samlingssted og konsertarena gjennom 70 år. Her har mange bekjentskaper bli knyttet, mange viktige beslutninger blitt tatt. Om hallen også har huset etterkommere etter de kirketro baglerne, det forteller historien ingenting om.